VENNSKAP

I helgen tok jeg meg en tur på kino, sammen med Caroline.
Vi så Sex and the City II, som var en utrolig koselig jentefilm!
Jeg storkoste meg!

Men filmen fikk meg faktisk til å tenke litt også, på noe jeg har tenkt på til og fra tidligere også.
Jeg har jo flyttet endel, som mange vet, og som følge av dette har jeg mange gode venner, men også få daglige, nære vennskap.
Noen har man vokst fra, noen har man mistet underveis, noen har man flyttet fra og noen har man rett og slett ikke noe felles med lengre.
Sånn er det med oss alle.
Vi er individuelle mennesker, og vi vokser og utvikler oss ettersom vi erfarer livet på godt og vondt.
Men jeg har også mange gode venner. Mange venner jeg gjerne skulle hatt mer kontakt med, mange jeg fortsatt er kjempeglad i, og som jeg savner i hverdagen.
Alle har de gitt meg gode minner, og tilført meg noe bra i livet!

Men -
Jeg og en barndomsvenninne satt i en park i Oslo her for noen uker siden.
Vi sees sjelden, men vi har alltid den samme gode kontakten som vi alltid har hatt, og jeg er utrolig glad for at jeg har henne.
Iallefall, mens vi satt der, kom en gjeng med jenter og satte seg vedsidenav oss.
Det kom bare flere og flere, og tilslutt var de kanskje 15-20 jenter.
Jeg tittet misunnelig på dem..
En stor venninnegjeng!
Som møtes og finner på koselige ting på ettermiddagene, kanskje også i helger og reiser på ferie sammen!
DET savner jeg!
Hva skjedde med alle vennene man hadde tidligere?
Hvorfor har jeg mistet kontakten med akkurat henne?
Hva har gjort at vi snakkes så sjelden?
Har vi noe felles lengre?
Og til siste spørsmål.....
Er vennskapet vårt egentlig noe vi burde gjort mer ut av?
Burde vi snakkes oftere?
Funnet på ting?
Til alle mine gamle og nye venner, til alle jeg har smilt og ledd sammen med, til alle jeg har delt hemmeligheter med, og til alle jeg har felt en tåre sammen med:
Dere har alle betydd masse for meg, og jeg savner dere alle i hverdagen!
Dere er unike!
Jeg er glad i dere!