mandag 10. mai 2010

Bursdag tre dager til ende...

Denne uken har det vært bursdagsfeiring som har stått mest i fokus.
Vår gode Ole ble 12 år på fredag, og dette skulle feires med brask og bram!
Onsdagen var vel siste rolige dag. Da slo vi til med grillkveld i hagen. Første gang med grilling i år...

Og siden vi jobber med å utvide terassen, så ble det et alternativ grillparty, med 1gangsgrill, kjøkkenstoler og et bittelite terassebord.. Hehe.. Men vi KOSTE oss!!!
Torsdagen kom og jeg var klar for å dra til byen å kjøpe bursdagsgave, siden Peter jobbet fra torsdagsmorgen til fredag ettermiddag. På vei ned til byen ble jeg ringt av skolen, og vesla hadde blitt syk. Dermed var det å snu halvveis, og kjøre opp til skolen igjen, for så hjem.

Merket jeg ble litt stresset, da jeg sto alene med ungene dagen før 36 12-åringer skulle feire Ole, og så å si ingenting var gjort.
Men, Peter tok gavehandlingen, og jeg bakte kaker til den store gullmedalje mens jeg overvåket en syk frøken.
Når fredagen kom var alt klappet og klart, og det ble en utrolig vellykket bursdagsfeiring!! :D
Hørte tilogmed ungene sa: Dette er den BESTE festen jeg har vært på altså! ;)
Lørdagen tok vi en tur på tivoli, og søndagen sto det duket for voksenbursdag. Ole kjøpte seg en pocketbike for noe av pengene han fikk i gave, og denne var stooor hit hele søndagen.
Det ble en koselig feiring med masse familie fra begge sider, samlet under ett tak! Før første gang faktisk! :)
Men en viktig ting jeg har glemt å fortelle, er at vi har jo manglet en katt, i kanskje 7 uker nå.
Mirakel har vært borte, og vi har tenkt at det kanskje kunne være siste gangen vi så henne...
Helt til...
Jeg fikk en melding på facebook på bursdagen til Ole, om at en nabo hadde sett bilde av en lignende katt på en lyktestolpe borti gata.
Jeg hev meg i bilen, og i det jeg sto å så på bildet, kom en mann gående. Det var han som hadde funnet MIRAKEL! :D
Jeg ble med han opp til huset, hvor han og døtrene hans hadde tatt godt vare på Mirakel de siste tre dagene!
GUD så godt det var å se igjen lille jenta vår!
Og hun var tynn og spinkel, men hadde DEN store runde magen. Helt tydelig at hun hadde spist lite, men hevet seg over maten etter at hun kom i hus igjen.

Og det trodde jeg altså, helt til jeg søndag kveld kjente noen sparke meg i hånda i det jeg holdt på magen hennes...
Jeg tror vi venter kattunger, og det ganske så snart.......... :)






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar